Install Steam
login
|
language
简体中文 (Simplified Chinese)
繁體中文 (Traditional Chinese)
日本語 (Japanese)
한국어 (Korean)
ไทย (Thai)
Български (Bulgarian)
Čeština (Czech)
Dansk (Danish)
Deutsch (German)
Español - España (Spanish - Spain)
Español - Latinoamérica (Spanish - Latin America)
Ελληνικά (Greek)
Français (French)
Italiano (Italian)
Bahasa Indonesia (Indonesian)
Magyar (Hungarian)
Nederlands (Dutch)
Norsk (Norwegian)
Polski (Polish)
Português (Portuguese - Portugal)
Português - Brasil (Portuguese - Brazil)
Română (Romanian)
Русский (Russian)
Suomi (Finnish)
Svenska (Swedish)
Türkçe (Turkish)
Tiếng Việt (Vietnamese)
Українська (Ukrainian)
Report a translation problem

Norway



Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg liker det bare. Kanskje det er min måte å håndtere stress på eller noe sånt, men jeg gjør det omtrent én gang i uka. Som regel bærer jeg rundt på en sekk og lister meg rundt i en slags hukkende gange mens jeg lager goblin-lyder. Så går jeg rundt i huset og plukker opp ulike «nips» og legger dem i sekken mens jeg sier ting som «den tar jeg» og ler manisk med goblin-stemme («nips» kan være alt fra ting jeg finner på gulvet til bestikk eller andre kjøkkenredskaper).
Forleden dag snakket jeg med naboene mine, og de nevnte at de hadde hørt rare lyder slik som det jeg beskrev, og jeg holdt på å dø av indre panikk gjennom hele samtalen. Jeg er 99 % sikker på at de ikke vet at det er meg, men herregud – den ene prosenten gnager skikkelig i hodet mitt.